Tlf 07979
Det fins ikke noen standardisert definisjon av begrepet bredbånd, men de fleste er enige om at det kan forstås som en høyhastighets tilkobling til telenettet som tillater rask surfing på internett, IP-telefoni og sanntids overføring av lyd og bilder (web-radio og web-TV). I tillegg kan man også se for seg høykvalitets TV overført over bredbånd. I de aller fleste tilfeller er det snakk om en permanent tilkobling til nettet, uten oppringning eller tellerskritt.
I denne artikkelen snakker vi om bruttohastigheter. Den hastigheten brukeren vil oppleve vil ligge ca 15 til 20% lavere (under optimale forhold og på korte linjer). Les mer om dette her.
De fleste bredbåndsleverandørene oppgir produktene sine med nettohastigheter, men når du skal velge er det er viktig å være klar over at noen oppgir bruttohastigheter.
Det finnes et utall av teknologier for bredbånd. De mest vanlige er ADSL og Kabel-TV.
xDSL er en samlebetegnelse for en hel "familie" av teknologier for bredbåndstilknytning via telefonkablene. DSL er en forkortelse for Digital Subscriber Line (digital abonnentlinje).
ADSL står for asymmetrisk DSL. Asymmetrisk betyr at nedlastingshastigheten (inn) er høyere enn opplastingshastigheten (ut). Dette er fornuftig for de fleste brukere da man som regel har større behov for å motta data, og at man slipper lange ventetider på det man har forespurt. De fleste har mindre behov for å sende store mengder data, og dette er sjelden tidskritisk. ADSL kan tilby hastigheter opp til 8000kbps inn og 864kbps ut.
ADSL2+ er en videreutvikling av ADSL-teknologien som gir vesentlig bedre ytelse. ADSL2+ benytter et dobbelt så bredt frekvensspekter som vanlig ADSL. I tillegg benyttes bedre modulasjonsteknologi, redusert "framing overhead" og forbedrede algoritmer for signalprosessering. Til sammen sørger dette for at nedstrømshastigheten er tredoblet i forhold til tradisjonell ADSL. Oppstrømshastigheten er forbedret med opp til ca 50%. ADSL2+ kan i teorien tilby hastigheter opp til 25000kbps inn og 1500kbps ut.
Frekvensspekteret for ADSL og ADSL2+ (Annex B)
SHDSL er en forkortelse for Single-pair High-Speed Digital Subscriber Line. SHDSL er en symmetrisk tjeneste, det vil si at hastigheten er lik inn og ut. Dette går på bekostning av maksimal hastighet man kan oppnå, som er 2300 kbps. Det er mulig å oppnå høyere hastigheter ved å benytte flere fysiske linjer og fordele trafikken på disse ved hjelp av spesielle modem. Man kan da oppnå bruttohastigheter på 4600 kbps (2 linjer) og 9600 kbps (4 linjer). Når den nyeste standarden for SHDSL blir godkjent for bruk i Norge vil man kunne oppnå hastigheter på opp til 5700 kbps på en enkelt linje.
SHDSL er ideelt for bedrifter og hjemmekontor siden man der har mye trafikk som flyter begge veier. Når man skal lagre dokumenter på en sentral server er det fint å ha høy uthastighet.
SDSL er en eldre utgave av symmetrisk DSL som ikke er standardisert. Erstattet av SHDSL.
VDSL er en forkortelse for Very high speed Digital Subscriber Line. VDSL finnes både som symmetrisk og som asymmetrisk tjenste.
I asymmetrisk modus kan VDSL gi hastigheter opp til ca 52.000 / 12.000 kbps på svært korte linjer (noen få hundre meter), i praksis kan man forvente ca 25.000 / 800. Dette er sammenliknbart med ADSL2+, men ADSL2+ er bedre enn VDSL på lengre linjer og passer derfor bedre i det norske markedet enn VDSL.
I symmetrisk modus kan VDSL gi hastigheter opp til ca 26.000 kbps begge veier på svært korte linjer (noen få hundre meter). I praksis kan man forvente ca 10.000 kbps ved ca 1 km avstand, og hastigheten faller raskt ved økende avstand. I mange tilfeller vil derfor SHDSL være et bedre alternativ.
VDSL2 er det foreløpig nyeste medlemmet i xDSL-familien og er foreløpig ikke godkjent for bruk i det norske telenettet. Teoretisk skal man kunne oppnå hastigheter på opp til 200.000 kbps (200 Mbps), men da må man nærmest bo i telefonsentralen. Ved en mer realistisk avstand på 1 km er hastigheten nede i ca 40-50.000 kbps, og fra ca 1,6 km er hastigheten på samme nivå som ADSL2+.
Tilbydere av kabel-TV har bygd ut egne nettverk som i hovedtrekk består av optisk fiber i kjernenettet og koaksialkabel ut til abonnentene. I tillegg til å overføre en rekke TV-kanaler har nettet også mulighet til å transportere internettrafikk. Hvor høy hastighet man kan oppnå er avhengig av hvor moderne nettet er. I noen tilfeller kan man få hastigheter på omtrent samme nivå som ADSL2+.
Optisk fiber er alminnelig akseptert som den beste teknologien for høyhastighets datakommunikasjon. Hvor høy hastighet man kan få er stort sett bare avhengig av kapasiteten på utstyret som nettverket er bygd opp av. Ulempen er at det må graves ned nye kabler helt ut til abonnentene. Dette er kostbart og tar lang tid.
Det finnes flere varianter av trådløst bredbånd. Felles for alle varianter er at oppnådd hastighet er sterkt avhengig av avstand til basestasjonen, hvor mange brukere som benytter en basestasjon, værforhold, og om man har fri sikt eller ikke.
WLAN er en forkortelse for Wireless Lokal Area Network (trådløst lokalnett). Som navnet sier er dette en teknologi beregnet for innendørs bruk hjemme eller på kontoret. Rekkevidden er begrenset til ca 100m, man kan derfor få tilgang til nettet også utenfor huset. WLAN er basert på WiFi standardene 802.11a, 802.11b og 802.11g.
Vi har laget en artikkel med mer informasjon om WLAN og praktiske råd som du kan lese her.
WiMAX er en standard for trådløs punkt-til-multipunkt og punkt-til-punkt høyhastighets datakommunikasjon. WiMAX kan være egnet til å tilby bredbånd til områder som ikke kan få xDSL. WiMAX-standarden ligner WiFi-standarden (802.11a/b/g), men i motsetning til WiFi som er ment for å gi brukeren trådløs dekning i innendørs-soner, dekker WiMAX større avstander og har innebygd støtte for QoS (tjenestekvalitet).
WiMAX standarden gir en normal kapasitet på 10 Mbit/s per 3.5MHz kanal. Med fri sikt skal man kunne dekke utendørsterminaler på avstander opptil 20 km. For punkt-til-punkt samband opptil 50 km. WiMAX-standarden 802.16e har støtte for mobilitet og dette forventes å bli en sterk driver for utbredelsen av WiMAX fremover.
WiMAX kan først og fremst ses på som et kompletterende tilbud i områder der det ikke finnes DSL, og der mobil tilgang er viktig.
3G (tredje generasjon mobilnett) er en standard for høyhastighetskommunikasjon over mobiltelefonnettet. Operatørene tilbyr pr. i dag hastigheter opp til 384 kbps. Mulighetene er derfor begrenset i forhold til andre former for bredbånd, men der mobil tilgang er viktig er det et nyttig alternativ. Ny teknologi som HSDPA (high-speed downlink packet access) og HSUPA (high-speed uplink packet access) skal kunne gi vesentlig bedre hastighet i fremtiden når mobiloperatørene bygger ut med støtte for dette.
EDGE er forløperen for UMTS, og er utbygd i større geografisk omfang enn 3G. Operatørene tilbyr pr. i dag hastigheter opp til 200 kbps. Dette kan vel knapt kalles bredbånd, men det kan være et godt alternativ for folk på farten.
Salgstelefonen: 07979 (kl 8-22 hverdager, kl 10-17 lørdager) Kontaktskjema Bestill nå!